hits


september 2015




Outsider

27.09.2015 - 19:54

    Har du noen gang kjent p flelsen av ikke passe inn? Har du noen gang vrt p en fest, og lurt p om noen virkelig ville ha savnet deg om du ikke var der? Har du noen gang tatt initiativ til bli bedre kjent med noen, og bare ftt en kald skulder tilbake?

    Det har jeg.
    Og den flelsen man sitter igjen med da, er ikke god. Det setter i gangen haug av tanker og sprsml."Hva har jeg gjort feil?" "Hvorfor gir de meg ikke en sjanse?" "Hvorfor er jeg den eneste som prver?"

    Jeg er som regel den jenta som blir oversett og ignorert nr jeg er med p fest. Jeg setter meg med de andre jentene, og de flytter seg lenger og lenger unna.
    De snur seg mot hverandre og prater og ler. Med ryggen til meg.Jeg prver engasjere meg, smile og vre med i samtalen. Uten hell.
    Jentene er som regel mye yngre enn meg, og det eneste vi har til felles er det faktum at vi er av samme kjnn.

    I snne situasjoner fler jeg meg elendig. Hvorfor fortsetter jeg prve ta initiativ, nr det er tydelig at det er ikke noe de andre vil?
    Jeg blir sra og lei meg. Jeg kjenner trene komme, og vet ikke hvor jeg skal gjre av meg. Jeg fler meg verdils og utsttt.
    Jeg fler meg som en puslespill bit som er blitt lagt i feil eske. Uansett hva jeg gjr, passer jeg bare ikke inn.

    Det ender som regel med at jeg er den jenta som sitter alene hjemme og grter i sofaen en lrdagskveld, mens alle andre er ute og koser seg. Patetisk..

    Hvorfor er det mitt ansvar strekke ut en hnd, gang p gang, og ikke f noe som helst tilbake? Hvorfor kan ikke noen prve f meg til fle meg velkommen og nsket? Hvorfor kunne ikke noen gjort det for meg? Bare n gang. Er jeg virkelig en s jvlig person at jeg ikke er verdt det? For akkurat snn fles det.

    Jeg fler meg som en outsider som prver desperat f sett ett glimt av lyset p innsiden. Men alt jeg fr er en dr smelt i fjeset. Og den flelsen, er helt for jvlig.




Time will tell

16.09.2015 - 17:17

    For en god stund siden la jeg ned denne bloggen. Jeg flte at jeg ikke fikk noe ut av det lenger. Visste ikke helt hvor jeg ville med det..

    Ukene gikk og jeg kjente litt p savnet. Plutselig skjedde det noe og det frste jeg tenkte var "oi, dette m jeg blogge om!". Eller jeg fikk en id og tenkte "wow, det hadde blitt ett dritbra blogg innlegg!". Og disse tankene var alltid etterfulgt av "men jeg har ingen blogg lenger.."

    Jeg sa til meg selv (og alle andre) at jeg ikke skulle starte opp en blogg igjen. Men n vet jeg ikke lenger. Jeg savner det. Veldig. Men har jeg virkelig energi nok til starte opp igjen med det? Jeg kommer jo aldri til bli noen stor og populr blogger, men det var aldri mlet mitt heller. Jeg blogget fordi jeg likte det. Det var en koselig og morsom hobby. Og det hjalp meg nr jeg var mye depressiv og slet med ensomheten. Det hjalp ogs mange andre. Det er vel kanskje det jeg savner mest. Fle at jeg gir noen som er i en jvlig situasjon, hp.

    Jeg hadde absolutt ingen planer om starte opp igjen, og hvem vet, kanskje jeg ikke kommer til fortsette heller?
    Alt jeg vet, var at n flte jeg for sette meg ned skrive. Bare la fingrene gli over tastaturet og f ut de gnagende tankene jeg har hatt.

    Men hva som skjer, og hva det blir til, gjenstr se. Time will tell.

Les mer i bloggarkivet | Mars 2018 | Februar 2018 | September 2017 | Januar 2017 | September 2016 | Juli 2016 | April 2016


Kategorier
Humor-Photos-Thoughts

Arkiv
2018 -Februar-Mars
2017 -Januar-September
2016 -Mars-April-Juli
September
2015 -September