mars 2016




Psykemeldt

02.03.2016 - 19:53

    I det siste har jeg blitt mer og mer depressiv. Hvordan eller hvorfor, aner jeg ikke. Og det suger, for å si det mildt. Hvordan skal jeg forklare hva jeg går igjennom til de menneskene rundt meg, når jeg selv ikke har peiling på hva som skjer?

    Jeg er utslitt og ødelagt selvom jeg ikke har gjort noe hele dagen. Jeg blir skikkelig gråten av ingenting. Bokstavelig talt, ingenting!
    Etter en dag på jobb, tilbringer jeg hele kvelden på sofaen under pleddet. Og er så sliten og utmattet at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg føler meg ubrukelig. Patetisk. Tragisk. Er det mulig? Jeg hater hvordan psyken kan ødelegge alt. En dag er jeg så "normal" som det går an, og en annen dag ligger jeg under ett pledd og sipper fordi jeg er så sliten. 

    Det verste med alt dette, er vel å få "fikset" det. For hvordan gjør man egentlig det? Det er ikke akkurat noe noe antibiotika tar drepen på. Ånei da, psyken trenger tid, og rutiner. Enkelt sagt; Det tar evigheter og alt må man prøve seg frem til, for å se hva som fungerer til slutt. Og etter mange år med opp og nedturer, skulle man tro at jeg hadde fått greit teken på det nå. Men neida, jeg er fortsatt like clueless..

    Men én positiv ting jeg har lært av alle disse depressive årene; uansett hvor jævlig det kan se ut, blir det alltid bedre.
    Jeg bare håper det skjer snart. For nå er jeg møkk lei disse nedturene. Små nedturer i ny og ne, har jeg ingenting i mot. Men disse bunnløse dalene jeg havner i, kunne jeg fint klart meg uten. Helvete heller.



Les mer i bloggarkivet | Januar 2017 | September 2016 | Juli 2016 | April 2016 | Mars 2016 | September 2015
hits