hits



Angst vs Fornuft

28.01.2017 - 18:26

I skrivende yeblikk sitter jeg her og opplever noe jeg virkelig skulle nske jeg kunne slippe. Nemlig et angstanfall. Jeg har opplevd mange opp igjennom rene. Jeg pleide f minst to om dagen hver eneste dag i flere r. Tankene lper lpsk, og jeg tror jeg skal d. Jeg fr problemer med puste, armene gjr vondt og det kjennes ut som jeg har en elefant p brystet. "Det er et hjerteinfarkt!" skriker tankene til meg. Men jeg vet veldig godt at det ikke er det. Samtidig s kan jeg ikke vre sikker. Jeg har aldri hatt et hjerteinfarkt fr, s kanskje dette kan vre et? At det bare kjennes veldig likt ut som angst?
Det er en kamp i hodet mitt. Angsten sier jeg skal d, mens fornuften prver fortelle meg at det er ikke farlig. For det er jo ikke farlig.
Det er bare veldig ubehagelig og skummelt.

Det er instinkter. Fight or flight. Hjernen signaliserer til kroppen at det er fare p ferde, og hjertet begynner sl fortere. Panikken setter inn. Du rekker ikke stoppe det, for det gr s alt for fort. Det er som nr noen hopper frem og skremmer deg. Du lper et stykke unna av ren refleks, fr du innser at det bare var noe helt ufarlig. Det er der angsten ikke gir seg under et anfall. "Oi, det var bare et angstanfall, phew.." ogs er man rolig igjen. Neida. Det fortsetter og fortsetter. Det kan vare i noen minutter eller timer. 

Det frste ret jeg hadde mye anfall involverte det ofte hyperventilering og trer. Men etter mange r har det blitt en mer innvendig kamp. Jeg sitter helt stille. Sier ikke ett ord. Prver s hardt jeg kan la fornuften f overtaket, og hper p det beste. Det er veldig slitsomt. Etter et angstanfall er jeg s sliten, at det kjennes ut som jeg har lpt et maraton. Mens jeg ikke har beveget meg av flekken. 

Allerede n fler jeg meg mye roligere. Nr jeg prater med noen, eller skriver, er det ikke like lett for angsten og f overtaket. Jeg ser hvor idiotisk det hres ut, og angsten begynner forsvinne. Nr du leser dette innlegget virker det sikkert som at angstanfallet gikk like fort som det kom. Mens i realiteten har jeg sittet her og hamret over tastaturet i snart to timer.

Jeg vet ikke helt hva moralen i denne storyen er. Eller om noe av det gir noen som helst mening. Jeg vet i hvert fall at det endelig er over for denne gang. Og det blir mindre og mindre vanskelig for hver gang. Det er sykt og tenke p hva hjernen er i stand til..




Kategorier
Humor-Photos-Thoughts

Arkiv
2018 -Februar-Mars
2017 -Januar-September
2016 -Mars-April-Juli
September
2015 -September